Shot-liste på papir eller i regneark: hvilken fungerer best for deg?
Vi sammenligner den håndskrevne shot-listen med regnearket når du skal bygge scener av totaler, halvnære og detaljbilder, og ender med en anbefaling for nybegynnere.
Tobias Lunde · · 5 min lesetid
To måter å planlegge samme scene på
Når du skal bygge en scene av totaler, halvnære og detaljbilder, trenger du en plan som forteller deg hva du skal filme før du står med kameraet i hånden. De fleste elever havner raskt i en av to leire: den håndskrevne listen i en skriveblokk, eller regnearket som ligger åpent på laptopen. Begge løser samme oppgave, men de gjør det på ulike måter, og valget påvirker hvordan du tenker underveis.
I denne artikkelen sammenligner jeg de to. Jeg bruker som eksempel en enkel scene: en person som lager kaffe på et kjøkken tidlig om morgenen. Scenen har få rekvisitter, og den passer godt til å vise hvordan en liste styrer opptaket, fra det første overblikket til detaljen som avslutter sekvensen.
Papirlisten: rask, fleksibel og lett å ha med
Papir har én stor fordel: du kommer i gang på sekunder. Du tegner en liten rute for hvert bilde, skriver «total», «halvnær» eller «detalj» under, og noterer hva som skjer i bildet. Det tvinger deg til å tenke i bilder og ikke i tekst, og det gjør at du ser rytmen i scenen mens du skriver.
På lokasjon fungerer papiret også når batteriet er tomt og skjermen reflekterer sola. Du kan stryke over et bilde du har tatt, tegne inn et nytt når lyset skifter, og skrive en hurtig merknad i margen. Svakheten er at endringer fort gjør siden rotete. Skal du flytte bilde sju foran bilde tre, må du skrive om, og da mister du lett oversikten.
Papirlisten egner seg dessuten dårlig når flere skal bruke den samtidig. Er du alene med kameraet, er det sjelden et problem, men på en gruppeøvelse blir én blokk raskt flaskehalsen.
- Rask å starte, ingen strøm eller nett nødvendig
- Tegneruter gir bildetenkning fra første linje
- Vanskelig å flytte rundt på rekkefølgen
- Én kopi, vanskelig å dele
Regnearket: ryddig, delbart og lett å sortere om
I et regneark får hvert bilde sin egen rad, og kolonnene kan dekke bildenummer, utsnitt, objektiv, kamerabevegelse, lyd og en kort beskrivelse. Det høres tungt ut, men fordelen kommer når planen endres. Du flytter en rad, og nummereringen følger med. Du kan sortere etter utsnitt for å se om du har nok detaljbilder, eller etter sted for å filme alt på ett rom i ett strekk.
Regnearket gjør det også enkelt å dele planen med en medelev som skal klippe, og å ha en avkrysningskolonne for bilder du har fått i boks. Når et opptak består av tretti eller førti bilder, blir den oversikten verdifull.
Prisen er at du lett begynner å fylle celler fremfor å se for deg bilder. Jeg har sett elever lage tipp-topp tabeller som aldri ble filmet fordi planleggingen ble målet i seg selv. Regnearket krever også en skjerm, og den må du ha med deg og holde ladet.
Hva vi ser når elever prøver begge deler
I øvelsene våre merker vi et tydelig mønster. De som starter med papir, lager gjerne bedre variasjon i utsnittene, fordi de tegner bildet før de beskriver det. De får ofte en pen veksling mellom total, halvnær og detalj, og færre like bilder etter hverandre.
De som starter i regneark, får bedre kontroll på omfanget. De ser raskt at et opptak med tjuefem bilder aldri rekkes på én ettermiddag, og de kutter før de står på stedet. Til gjengjeld glemmer de oftere dekningsbilder, for slike bilder dukker sjelden opp når du fyller ut kolonner mekanisk.
Ingen av metodene er riktig i seg selv. Spørsmålet er hvilken svakhet du er mest utsatt for: for lite variasjon, eller for dårlig oversikt. Det kan du finne ut ved å lage en liste for samme scene begge veier og sammenligne resultatet med det du faktisk filmet.
Vår anbefaling: begynn på papir, flytt til regneark
Min anbefaling til deg som er ny i faget er å begynne på papir. Tegn rutene, finn rytmen i scenen og bestem hvilke bilder som bærer fortellingen. Gjør du dette først, har du bildene i hodet før du begynner å fylle inn detaljer.
Når skissen sitter, overfører du den til et enkelt regneark med fem kolonner: nummer, utsnitt, hva som skjer, objektiv og om bildet er tatt. Da får du papirets tenkemåte og regnearkets orden. Papirskissen tar du gjerne med på opptaket som reserve.
Har du en kort scene på under ti bilder og filmer alene, holder papir hele veien. Har du mange bilder, flere deltakere eller en scene som skal filmes over flere dager, bør du la regnearket ta over.
- Under ti bilder og alene: bare papir
- Mange bilder eller flere deltakere: regneark
- Alltid: tegn skissen før du skriver cellene
Slik prøver du det selv denne høsten
Velg en liten hverdagsscene du kan filme innendørs, siden lyset ute skifter fort i disse ukene. Lag først en papirliste med seks til åtte bilder: minst én total, et par halvnære og to detaljbilder. Filma så scenen etter listen, og noter hva du endret underveis.
Overfør deretter planen til et regneark og legg inn det du faktisk filmet, ikke det du hadde planlagt. Sammenlign de to. Ofte oppdager du at du la til et detaljbilde på stedet fordi scenen trengte det, og det forteller deg hva papirlisten manglet.
Gjenta øvelsen med en ny scene, men bytt metode: begynn i regneark denne gangen. Etter to runder vet du hvilken arbeidsmåte som passer deg, og du har en liste du kan bruke som mal videre.
Papir og regneark er to verktøy for samme jobb. Papiret gir deg bildene, regnearket gir deg oversikten, og de fleste har nytte av begge i riktig rekkefølge. Start med blyant og rutene, hold listen enkel, og la regnearket ta over først når opptaket vokser. En god shot-liste er den du faktisk bruker på lokasjon.