Utstyret og metodene bak et godt intervjuoppsett med to kameraer
Hvilke verktøy og arbeidsmetoder vi bruker når vi setter opp intervju med to kameravinkler: stativ, lyd, blikkretning og dekningsbilder, forklart slik at du kan prøve selv.
Henrik Solberg · · 6 min lesetid
Utgangspunktet: to kameraer og én rolig samtale
Når vi underviser i intervjudekning, starter vi alltid med samme grunnoppsett: ett kamera rett foran den som blir intervjuet, litt til siden for intervjueren, og et andre kamera i en annen vinkel og med et annet utsnitt. Grunnen er enkel. Et intervju filmet i én lang tagning blir fort stillestående, og du har ingenting å klippe til når noen snubler i en setning eller tar en pause. Det første kameraet gir deg hovedbildet, ofte et halvnært utsnitt fra brystet og opp. Det andre kameraet står gjerne vinklet 30 til 45 grader fra det første og tar et strammere bilde. Da får du to ulike bilder du kan veksle mellom uten at det virker tilfeldig.
Vi bruker stativ på begge kameraene, også når vi øver. Håndholdt har sin plass, men i et intervju der personen skal snakke i ti minutter, er et stødig bilde det som gjør at tilskueren hører på det som blir sagt i stedet for å legge merke til kameraet. For elevene våre er dette ofte første gang de må tenke på hele oppsettet som ett system, ikke bare på ett enkelt bilde. Avstander, høyder og vinkler henger sammen, og en endring ett sted påvirker alt det andre.
- Hovedkamera rett foran, strammere kamera i vinkel
- Begge kameraer på stativ for stødige bilder
- Kameraene i ulik høyde og med ulikt utsnitt
Blikkretning: der personen ser, ser tilskueren
Blikkretning er noe av det første vi forklarer, og noe av det som oftest går galt. Hvis den intervjuede ser rett inn i linsen, oppleves det som en direkte henvendelse. Det passer til noen formater, men de fleste intervjuer fungerer best når personen ser på intervjueren, rett ved siden av kameraet. Derfor plasserer vi intervjueren like ved hovedkameraet, i samme høyde som linsen. Da ser personen nesten inn i kameraet, men blikket føles likevel naturlig, som i en samtale. Setter du intervjueren for langt til siden, får du et profilbilde der blikket peker ut av bildet.
I diagrammene våre tegner vi en tydelig linje fra personens øyne til intervjueren, og viser hvordan den linjen bestemmer hvilken side av bildet som skal ha luft. Personen ser mot venstre, så det skal være mer plass til venstre. Det kalles blikkluft, og det er en enkel regel som får bildet til å se gjennomtenkt ut. Når det andre kameraet står på motsatt side av aksen, må du passe på at personen fortsatt ser til samme side i begge bilder. Ellers hopper blikket når du klipper, og det forvirrer.
Lyd er halve intervjuet
Mange nybegynnere bruker mest tid på bildet og minst på lyden, og angrer ved klippebordet. Et intervju med flott bilde og dårlig lyd er vanskelig å se på. Et intervju med middels bilde og ren lyd kan du klippe sammen uten problemer. Vi anbefaler en liten mikrofon festet på klærne, i brysthøyde, eller en rettet mikrofon på stativ rett utenfor bildet. Poenget er å komme nær munnen. Kameraets egen mikrofon tar opp alt: ventilasjon, trafikk, kjøleskap og ekko fra rommet. Den er best som reservelyd.
Før hver opptaksøkt går vi gjennom en kort rutine. Vi lytter med hodetelefoner mens personen sier noen setninger, slår av ventilasjon og telefoner, og velger det stilleste rommet vi har. Rom med myke flater, som tepper og gardiner, gir mindre ekko enn tomme rom med harde vegger. Vi tar også en halv minutts romlyd uten at noen snakker. Den lyden er nyttig når du senere skal jevne ut lyden mellom to klipp.
- Mikrofon nær munnen, ikke bare kameraets egen
- Hodetelefoner under hele opptaket
- Slå av ventilasjon og varsler før start
- Ta opp romlyd uten tale
Lys og bakgrunn som ikke tar oppmerksomheten
I disse høstukene har vi mindre dagslys, og det merkes i undervisningen. Et vindu ved siden av personen gir et mykt og pent lys, men det skifter når skyene beveger seg. Vi bruker gjerne vinduet som hovedlys og en enkel lampe som fyller inn skyggen på den andre siden, slik at bildet ikke endrer seg midt i intervjuet. Bakgrunnen skal fortelle litt om personen eller stedet, men ikke konkurrere med ansiktet. Vi flytter personen vekk fra veggen, slik at bakgrunnen blir litt uskarp, og vi sjekker at ingen planter, lamper eller hyller ser ut til å vokse ut av hodet.
Eksponeringen låser vi manuelt, så kameraet ikke justerer seg hver gang personen beveger hendene eller lener seg frem. Samme innstillinger på begge kameraene gjør at bildene passer sammen i klippen. Det gjelder blenderåpning, lukkertid og hvitbalanse. Det kan høres omstendelig ut, men oppsettet tar sjelden mer enn en halv time når rutinen sitter. Og det sparer deg for mye irritasjon når du skal sette bildene sammen.
Dekningsbilder: det du klipper til når noen nøler
Dekningsbilder er korte klipp som viser noe annet enn den som snakker: hendene, arbeidsplassen, en gjenstand det snakkes om, eller intervjueren som lytter. De gjør to ting. De gir variasjon i bildet, og de lar deg skjule klippene i selve samtalen. Vi filmer dekningsbilder etter at intervjuet er ferdig, mens vi husker hva som ble sagt. Da vet vi hva som trengs. Hvis personen snakket om arbeidet sitt, filmer vi hendene i arbeid fra to tre vinkler: en total, et halvnært og et detaljbilde.
Hvert dekningsbilde bør vare minst ti sekunder, selv om du bare bruker tre. Du vil trenge litt slingringsmonn i begge ender. Vi tar også et par bilder av intervjueren som nikker eller ser på personen, men vi bruker dem sparsomt, så det ikke virker iscenesatt. I shot-listen vår har dekningsbildene en egen kolonne, slik at ingenting blir glemt når alle er slitne og vil pakke sammen.
- Total, halvnært og detalj av det personen snakker om
- Minst ti sekunder per klipp
- Intervjuer som lytter, brukt med måte
Slik øver du med utstyret du allerede har
Du trenger ikke mye for å øve. Ett kamera og en mobil på stativ er nok til å lære det viktigste. Be en venn sitte i en stol ved et vindu, still opp hovedkameraet rett foran, og la mobilen stå som andre vinkel fra siden. Still tre enkle spørsmål og la samtalen gå i fem minutter. Se deretter gjennom opptaket og noter hvor blikket peker, hvordan lyden låter og hvor du ville ha klippet. Gjør øvelsen to ganger, og endre bare én ting den andre gangen, for eksempel mikrofonplasseringen eller avstanden til bakgrunnen.
I kurset går vi gjennom denne øvelsen steg for steg, med diagram over oppsettet og en mal for shot-liste. Målet er ikke å lære deg et bestemt utstyr, men å gi deg en arbeidsmåte som fungerer med det du har tilgjengelig. Når du kjenner prinsippene, kan du bytte kamera og mikrofon uten å bytte metode.
Et godt intervjuoppsett handler mindre om dyrt utstyr og mer om rekkefølge og vaner: to vinkler på stativ, blikket mot intervjueren, ren lyd nær munnen, jevnt lys og dekningsbilder du har planlagt på forhånd. Begynn smått, øv med en venn, og endre én ting om gangen. Etter noen forsøk blir oppsettet en rutine, og du kan bruke oppmerksomheten på det som faktisk betyr noe, nemlig samtalen foran kameraet.